« Maaandaaag... | HomePage | wannabe-skatere... »
14.09.2007
Verdens tristeste sang
I ren vanvare kom jeg til å laste ned sangen "vesle blakken" her om dagen. Den havnet så på iPoden sammen med en haug andre låter jeg hadde lasta ned. Og som vanlig på en fredag ettermidag kjørte jeg på med random gla-låter i min vei på trikken gjennom byen. Helt til den satans sangen dukket opp. Og med ett husket jeg melodien, teksten og hesten som døde. Tårene rant og det hjalp lite å skippe til verken Turboneger eller Prodigy. Jeg prøvde forgjeves å rasjonalisere tankene og fokusere på at hest er best som pålegg evnt. lim, men nei. Det så nok ut som jeg hadde opplevd en tragedie da jeg ramlet inn døra her og måtte forklare hva som hadde skjedd...
Orker ikke gjengi teksten her engang og den er nå slettet fra både iPod, iTunes og harddisk *LOL*
PS! Wikipedia om Vesleblakken
23:30 Posted in Musikk & film | Permalink | Comments (3) | Email this
Comments
Hahaha,du skriv så genialt!!
(e d den "fola fola blakken,nå skal blakken sove" el nå sånt?)
Posted by: Stig R | 15.09.2007
Nei, men fola blakken er også en trist sang da den hesten trolig ble avlivet. Vesleblakken sleit seg rett og slett ut... Nå har jeg kommet over gårdagens traumatiske opplevelser så da kan jeg poste teksten:
VESLEBLAKKEN
I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid,
hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi.
Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni,
Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi.
Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt.
Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt.
Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat:
- Kjære Vesleblakken, du må ta den lange veien fatt.
Blakken drar av sted på livets aller lengste vei,
og han tenker: - Jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg.
Lyse minner dukker fram, han husker alle dem,
hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem.
Snart er de i bygden fremme, doktor hentes med.
Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned.
Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt.
Tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til Veslegutt.
Blakken reddet livet for sin aller beste venn,
men av Blakkens eget liv var siste dagen runnet hen.
- Så takk da, kjære Blakken, du min aller beste venn.
Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.
Posted by: Laila | 15.09.2007
Jizes,d va jo en grusom tekst!!!
Kem i sitt rette sinn skriv nåkka sånt t stakkars små onga?
E faktisk regelrett rystet!!
Har nån søngt den t meg da eg va liten har eg vørte traumatisert førr livet...
Posted by: Stig R | 16.09.2007